Naturlig nasjonalfølelse

17. mai, kajakk og mektig natur bare kvarteret unna hjemmet.

Tidlig morgen på 17. mai høres korpsmusikken svakt fra sentrum, solen skinner, og jeg inntar en deilig frokost med familien.

I mange år har det vært en like stor tradisjon som feiringen av 17. mai, at jeg legger av gårde på tur noen timer. De senere årene har det blitt turer til Kvamskogen og Folgefonna på ski, sykkelturer og padleturer.

I fjor ble det padling på fjorden, inn til sentrum for å få med seg prosesjonen, og så avgårde igjen for å rekke samlingen med familien på skolen til mine barn.

Frokosten var inntatt, og siden det ikke var så veldig mye lett tilgjengelig snø igjen i Eikedalen på Kvamskogen, måtte det bli en tur i kajakken.

Og målet ligger ca 15 minutter unna, og er en perle som gir meg følelsen av villmarken. Å padle langs skogen mellom fine fjell i Raudlio er og blir et eventyr.

Denne dagen blåste det hvitt på toppene på Raudlivatnet, men vinden kom rett i mot, så det var bare å peise på. Turen gikk i fint tempo rundt på det ene vannet, og de eneste jeg møtte på ferden var et par som hadde campet ved vannet lenger inne i dalen.

Selv fant jeg to fine bjørker på en liten øy i vannet, og der rigget jeg til min geniale hengekøye, og så var det bare å lene seg tilbake å nyte både solen og naturen i området. Og inni hodet surret «Ja vi elsker……». Nasjonalfølelse på sitt beste.