
Det ble kortreist skikjøring denne gangen og, men jeg måtte gå litt for å finne nok snø.
Jeg har slått et slag for kortreist skikjøring også denne vinteren. Nå er jo Eikedalen Skisenter på Kvamskogen også å definere som kortreist for meg, bare 45-50 minutter unna.
Men det finnes nære skikjøring når vinteren er der, og da tenker jeg på Bontveit og i denne sammenheng Livarden, der har jeg hatt noen fine turer de siste månedene.
Søndag 24. april var jeg sugen på ski igjen, tenkte Kvamskogen, men så ble det i stedet Bontveit og i retning Livarden. Søndag 5. april var sist jeg var oppe, og da var alt av fjell dekket med herlig nysnø, en av de aller fineste turene jeg har hatt denne vinteren. Da jeg kom opp søndagen, var det ikke mye snø å se nede på Bontveit, litt inne i skogen hvor solen ikke har tatt, men ellers lite.
– Jeg tok ski og støvler på sekken, og lett antrukket labbet jeg av gårde oppover i fjellet. Først når jeg kom opp til vannet etter veien oppover kom jeg over såpass med snø at det var mulig å bytte fra sko til skiutstyr.
I stedet for å følge vardene, gikk leg langs fjellet innover, og hadde skiføre for det meste hele veien. Hadde sett meg ut noen hellinger nedenfra, og så at disse hadde bra med snø, så da var det å labbe oppover i bratten, først over en kant, og så over enda en. Var nesten til topps, men stoppet lityt før, for å kunne nyte sammenhengende skikjøring ned igjen.
Joda, det var verdt å trakke litt for å finne snøen, jeg fikk nemlig herlig skikjøring ned igjen. Først i en passe bratt helling, og så i en veldig bratt helling.
For en fryd det var å få lage buer i de aller siste av snø oppe ved Livarden. Så ingen andre på ski, og heller ikke skispor, så dette var for entusiaster, men dritgøy.
Foto: Jan Petter Svendal








