Denne gangen gikk turen til dalen hvor det bare var hjort- og harespor å se, «der ingen skulle tru at nokon kunne bu….».
Det har vært en tradisjon de siste årene, en tur opp til Meland, opp fra Bolstad, over fjellet og ned i Øvstedalen, men som regel ikke før påsketider.
Men denne gangen ble det i vinterferien. En kompis var oppe noen dager tidligere, og han kunne melde om hardt underlag og nydelig nysnø oppå. og bare spor etter hjort og hare.
Torsdag 3. mars ble det tur oppover til dalen, i det som har vært et eventyr av en vinterferie, og kanskje aller finest og varmest på denne dagen.
Etter å ha sjekket hytten som er delvis revet, og snart skal bli ny og større. Så var det på med ski, og begynne å gå oppover i høyden. Først gjennom skogen, over et lite dalsøkk og en elv, og så oppover, og enda litt mer oppover, litt i retning Kalvanovi. Vindstille, solen bakte, og det var bare å hive av seg de mest varmende fillene på veien oppover i det nydelige urørte vinterlandskapet.
Vi gikk noen kilometer, og fant oss så en flott plass i solen hvor det ble dandert en god sitteplass, og så hamburger og pannekaker på primusen. Utsikten var upåklagelig, med Hatlekinn som ruvet på ca 1000 meter på andre siden av dalen, og bygden nedi der.
Og så fikk vi hørt på stillheten, ja for det er også noe, lyden av naturen.
Etter fin avkobling var det nedturen vi gledet oss til. Vi skulle begynne på en lang åpen side, men dessverre, der var det blitt skare, så det ble ikke det helt store. Men vi trengte ikke å kjøre så langt, for inne skogen var snøen nydelig, så da ble det likevel herlig nedkjøring i urørt solbehandlet puddersnø.
For en dag det ble, vi rundet av med debrifing i hytteveggen, før vi la turen i bilen hjemover, på en E16 som er full av veiarbeid.
Nå gleder vi oss bare til neste tur. Kanskje i påsken?
JP`S Foto 