Spiderman slo til i ettermidagsolen

Nå har vi hatt så mange fine dager på rad her på Vestlandet at jeg er kommet ut av tellingen. Fint vær betyr turer til sjøen, grilling og fine ettermiddager i solveggen på terassen.

Å sitte der i solen og være ferdig med lesestoffet og lei av musikken på ørene, gjør at man begynner å kikke seg rundt litt rastløst og vips så finner man noe av interesse. Først sviver tankene om hvor fort treet like ved har sprunget ut gjennom hodet, så går det over på formasjonene på skyene, men så inne i det ene hjørnet av leveggen dukker det opp et spennende objekt.

Den enes død, den andres brød, heter det vel. Et flott spindelvev er fint dandert like ved hjørnet på leveggen vår og midt inne i dette har spiderman fanget et kjøttfylt bytte som sikkert skulle inntas ut på kvelden. Vanligvis er vel spindelvev bare noe dritt, men når det hang der i sollyset, så ble det faktisk ganske fint og så er det da en del av naturens gang.

Kom mai du skjønne milde

Vi er så heldig i dette landet å kunne oppleve fire forskjellige årstider i løpet av året, men den siste tiden med knallvær på Vestlandet har vi på en måte fått flere årstider samtidig.

Joda, jeg har nok en gang vært over Kvamskogen gjennom Norheimsund og til Tørrvikbygd for å ta fergen over til Jondal. Målet mitt? Riktig, jeg skulle til Folgefonna igjen og nyte kombinasjonen strålende vær, vakker natur og ski.

På turen jeg hadde fredag 9. mai var det som om en naturbombe var falt ned flere steder langs veien. Enormt mye ville blomster og løvetann langs veien, fruktblomstringen er i full gang i Hardanger og oppover til Folgefonna var trær som tidligere så tørre og kjedelige ut blitt til grønne prangende mesterverk. Å kjøre gjennom Hardanger på denne tiden er som å kjøre inn i et maleri eller postkort som gir den ene fargesprakende opplevelsen etter den andre. Prikken over dette maleriet er fjellene som fremdeles har snø på toppene. Det eneste som manglet var brudeparet som ble rodd innover fjorden til feletoner.

På denne turen ble det både vår, sommer og vinter i et jafs og det er det ikke mange andre som kan skilte med i mai måned. Jeg kan forstå turistene som går bananas med kamera og ser til øyet blir stort og vått på det vakre landskapet. Jeg har det faktisk på samme måten selv.

Mye vann under snøsmeltingen

Som nevnt tidligere, så var jeg søndag 4. mai på en av mine finere turer til Folgefonna. På veien ble det flere stopp for å ta bilder. Først for å prøve å få noen bilder av tåken som var i ferd med å lette og litt senere for å prøve å formidle litt av snøsmeltingen gjennom et par fosser som er langt over normalen for tiden på grunn av snøsmeltingen.

Jeg kjørte over Kvamskogen mot Hardanger og stoppet først like før nedkjøringen til Tokajel. Her dupper en flott foss utfor kanten og sender store vannmasser nedover dalen mot sjøen i nærheten av Nordheimsund.

Neste stopp ble ved en av de mange turistmagnetene i området rund Norheimsund. Steindalsfossen er spesiell på den måten at man kan gå på baksiden av fossefallet og beskue de voldsomme vannmassene. Denne dagen var fossen på sitt aller beste på grunn av høy temperatur og mye snø i fjellet som blir til vann.

Steindalsfossen er et naturlig stopp for turister som passerer forbi, men også for oss som har sett den mange ganger tidligere, er det facinerende å se den igjen. Ikke minst gjelder dette under snøsmeltingen når fossen er på sitt største.

En afrikaner som var ved fossen nylig lurte voldsomt på hvor alt vannet kom fra. Egentlig et godt spørsmål.

Helt i tåkeheimen!

Jeg har nevnt at det skulle bli tåkebilder her på min nye blogg. Søndag 4. april var jeg oppe av sengen klokken halv seks for å prøve å fange noe av det fantastiske morgenlyset når tåken lettet. Litt før syv var jeg ute på veien og etter et par minutters kjøring stoppet jeg ved Banktjørna som er et lite vann noen kilometer før Os ved Bergen.

Etter en fotorunde der, kjørte jeg videre gjennom Os sentrum og noen kilometer mot Hegglandsdalen på veien mot Samnanger. Nok en gang var det fantastisk tåke som var i ferd med å lette, men heldigvis ikke helt før jeg hadde fått knipset noen bilder.

Turen min denne søndagen gikk videre over Kvamskogen og mot Folgefonna for herlig skikjøring og fotosession, men det får bli en annen gang.

Håper du kan føle litt av den fantastiske stemningen som var på morgenkvisten da solen presset seg gjennom tåken.

Spennende med vannet

Det er tidlig en søndags morgen i mai og fremdeles er det kjølig. Ute er det en spennende tåke som løses sakte men sikkert opp etter hvert som solen presser seg på. Skal komme tilbake til bilder fra morgenens tåke og heller fokusere litt på vannet som absolutt kan gi flott spenning i naturen på godt og vondt

Tenk den deg en sommermorgen hvor det fremdeles ligger dugg i gresset og på blader og blomster. Tar man med den friske duften som en god fotograf klarer å formidle gjennom bildet, så er vi der.

Vannet kommer uansett for fullt nå for tiden når snøen skal ned fra fjellene. Ganske fantastisk å se små bekker og elver som i noen uker blir til store fossefall, men kanskje ikke like kjekt for de stakkarene som holder til langs elvebreddene og får hus og gårder ødelagt av flom.

Jeg har tatt med to bilder som formidler vannet i denne omgang. Kankje ikke noen mesterverk, men jeg tror kanskje de kan vise litt av spenningen med vannet uansett.

Fossefall og tåke skal jeg ellers komme tilbake med ved en senere anledning.

Solen gir de fine opplevelsene

Vårsolen gir mange gode opplevelser for et menneske. For det første er det lyset som gjør at vi våkner til liv igjen. For det andre er det varmen som gjør at vi kan kaste av oss en del tunge triste vinterklær, og så er det opplevelsen.
Med sol blir alt som i mange vintermåneder har sett tungt og trist ut, plutselig til flotte opplevelser.

På bildene kan du se noe av det jeg tenker med sollyset. Hester i solnedgangen blir en annen opplevelse enn å se de i et kjedelig dagslys.

Solen på vei ned over fjellene rundt Folgefonna gir et helt spesiellt lys som bare må oppleves og det samme gjelder solen som lyser mot brøytekantene på veien ned fra Fonna.

Deilig med vår igjen!

Vi er inne i kanskje den beste tiden på året for oss nordboere som er så heldig å kunne få oppleve hele fire årstider. Det vil si, det er ikke alltid vi føler oss like heldig når vi går inn i høsten og det regner frem til jul. Uansett, våren er her og i slutten av april og nå når mai er her, så skjer det mye rundt oss. Små eksplosjoner er et faktum i naturen når det popper ut det ene etter det andre fra det som tidligere så ut som døde kvister.

Også vi kaldblodige nordboere våkner til liv når solen beggyner å skinne og kveldene begynner å bli lange og lyse. Plutselig går ikke blikkene på folk rett i bakken lenger, slik som ofte er et faktum i mørketiden. Nei, nå er det rake rygger og mer selvtillit å se hos veldig mange og plutselig skal alle bruse litt med «fjærene» (les, dyre solbriller, lekre sommerkjoler, bare legger med mer).

«Kom mai du skjønne milde» heter det. Joda det er deilig å være til som menneske når våren tar tak og jeg er overbeist om at vinterdøde planter føler det på samme måte når solen begynner å varme.