Topptur til Møsnuken

Fredag og lørdag var det en liten haug som ble besteget noen ganger. Søndagen ble det en litt mer strabasiøs tur for å få kjenne pudder under plankene. SE BILLEDSERIE!

Søndag formiddag vendte vi nesen mot Tøsdal for å bestige Møsnuken (640 moh) med randonee-utstyr, og for å få kjøre ned igjen til Hegglandsdalen.

Nå er ikke dette et veldig høyt fjell, men det er likevel en ganske så bratt stigning en del høydemeter oppover før det flater ut et stykke innover Stemmedalen før de siste bestigningene.

Mye snø gjorde at vi kunne bruke skiene hele veien oppover, og med gode feller gikk dette bedre enn forventet. Etter det flate partiet innover, valgte vi å ta steinuren videre opp. Her er det bratt, men mye snø gjorde likevel turen opp fjellsiden helt grei.

SE BILLEDSERIE FRA TUREN HER!

Vel oppe fra uren var vi mør og god i beina, men nå var det til gjengjeld ganske flatt bort til selve Møsnuken. Det var mye mindre snø og forholdsvis hardt å gå på det siste partiet bort til toppen.

Strålende sol, fantastisk utsikt samt litt mat og varm drikke, gjorde stoppen på Møsnuken til en flott opplevelse.

Vi hadde selvsagt håp om pudder på turen nedover  igjen i retning Hegglandsdalen, men det var veldig variablet. Noen steder var det pudder og andre steder var det lagt seg en liten skarehinne på toppen etter at solen hadde stått på.

Når vi kom lenger ned i dalen var det til gjengjeld mer pudder å hente. På det siste skogspartiet nedover var det nydelige puter med urørt snø som vi fikk nyte med mørbankede bein. Siste strekket var på en skogsvei med urørt pudder.

Vel nede på Hjemdal ved Hegglandsdalsveien  var det to slitne, men fornøyde karer som stoppet opp etter en strabasiøs, men helt fantastisk tur.